Tekst hentet fra Selberg et al. 2016, Rapport fra arbeidsgruppen for digital undervisning og vurdering ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, uib.no
I dagens samfunn er det få arbeidsplasser som ikke benytter seg av digitale verktøy. Akademia, privat næringsliv og offentlige organer har behov for medarbeidere med digital kompetanse for å kunne utnytte både dagens og morgendagens verktøy.
Alle studenter ved MN-fakultetet bør derfor i løpet av studiet tilegne seg de ferdigheter som kreves for å forstå og benytte seg av digitale verktøy og programmer. Et premiss dette er en grunnleggende forståelse for hvordan digitale verktøy og programmer er bygget opp. Det er derfor ønskelig at programmering blir obligatorisk i alle studieprogrammer på lavere grad, og mulig å ta som frie studiepoeng i høyere grader. Dette gjøres allerede ved andre institusjoner, som NTNU. Et eksempel på et emne som allerede brukes i enkelte bachelorprogram er emnet INF109 Dataprogrammering for naturvitenskap som har som mål å lære studentene å kode i Python.
Videre er det viktig at studenter innehar forståelse for hvordan man benytter seg av fagspesifikke verktøy, og lærer seg å forstå hvordan disse fungerer, slik at endringer i teknologi og samfunn ikke vil kunne påvirke studentenes effektivitet under og etter utdanningen innenfor feltet. Behovet for disse verktøyene må kartlegges av de respektive fagmiljøene og implementeres i både undervisning og vurdering. Eksempler på programmer finnes i Vedlegg 3.
Det kan også benyttes programmer som overlapper forskjellige emner i et studieprogram, hvor det er et fokus på bakenforliggende mekanismer i tillegg til praktisk utnyttelse både i undervisning og vurdering.