Tekst hentet fra Selberg et al. 2016, Rapport fra arbeidsgruppen for digital undervisning og vurdering ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, uib.no
Constructive alignment er ikke minst viktig i forbindelse med implementeringen av digitale hjelpemidler i vurderingen av studentens utbytte av undervisningen. Hvis det for eksempel er brukt mye tid og oppmerksomhet i undervisningen på visse deler av det faglige innholdet, mens det ved vurderingen plutselig stilles krav til studenten om å benytte en relativt uvant teknologi, mangler den nødvendige overensstemmelse. Eller omvendt, en student som er vant til å ha diverse digitale hjelpemidler til rådighet som en innarbeidet del av sin faglige beredskap, som på eksamen blir berøvet denne del av beredskapen, blir offer for manglende 11 overensstemmelse.
Det kan for eksempel være en matematikkstudent som har vent seg til å skaffe seg et innledende visuelt overblikk over en oppgave ved hjelp av grafiske redskaper, men som til eksamen mangler verktøyet og plutselig skal analysere seg frem på andre måter. Det er særlig to aspekter det er viktig å ta i betraktning ved bruk av digitale eller andre nye hjelpemidler i undervisning og vurdering, uavhengig av hvilket fag eller nivå det er snakk om:
1) Erfaringen viser at selve det å lære å bruke det nye hjelpemiddelet ofte er en mer omfattende og mer tidkrevende prosess enn man på forhånd forventer. For at det skal kunne lykkes må underviseren derfor sette av tid til et velgjennomtenkt opplegg som i hvert fall delvis fokuserer på hjelpemiddelets bruk og muligheter. Det vil som regel være hensiktsmessig å koble et slikt opplegg tett til emnets faglige innhold, altså å skreddersy innholdet det enkelte emnet i så høy grad som mulig. Dette både for at unngå unødvendig bruk av tid og for å sikre den best mulige utnyttelsen av det aktuelle hjelpemiddelet.
2) I takt med at et nytt hjelpemiddel tas i bruk innenfor et fagområde, blir det integrert som en del av det man kan kalle studentens «faglige beredskap», på godt og vondt. Med ulike digitale hjelpemidler til rådighet vil relevansen av noen oppgavetyper forsvinne helt, mens det samtidig kan oppstå mulighet for å arbeide med nye problemstillinger. For eksempel i matematikk, der vurdering av visse rutineferdigheter hos studentene ikke er relevant dersom de på eksamen har tilgang til CAS-verktøy, mens for eksempel oppgaver innenfor simulering og modellering kan få større omfang. Løsningsstrategiene og selve tankegangen vil påvirkes av de nye mulighetene som er til rådighet med hjelpemiddelet.
Disse to aspektene omfattes av teorien for ‘Instrumental genesis’, som er et utbredt utgangspunkt for forskning på implementering av digitale hjelpemidler i matematikkundervisning og læring (se for eksempel Drijvers og Gravemeijer 2005).